Barseljanuar

Den siste måneden har den nye virkeligheten begynt å falle på plass, livet med baby virker mer normalt (hvordan var livet før hun kom? husker ikke!) og jeg begynner å føle meg litt mer som meg selv igjen. Tåken har lettet litt og ting virker klarere og enklere. 

Det viser seg at det å være i permisjon er annerledes enn jeg hadde forestilt meg, både mer og mindre stressende. Hvor mange timer av dagen som går med på amming for eksempel, hadde jeg ikke reflektert noe særlig over. Eller at hun må skiftes på minimum ti ganger i døgnet. Det er bare å gi seg hen. I begynnelsen ville jeg knapt legge henne fra meg, men jeg har blitt flinkere til å legge henne i vugga og gå på do eller lage meg noe mat. Termokopp til kaffen er et must! 

Hvis vi kommer oss ut før Geir kommer hjem fra jobb føler jeg det som en personlig seier.

Jeg har blitt en kløpper på å sminke meg med én hånd mens jeg ammer. Man blir litt lei av Gossip Girl etter fire sesonger på rappen. Det er ok hvis vi ikke kommer oss ut hver dag, jeg lærer å slutte å stresse og la babyen styre. 

Så lenge man får et par bolker med to-tre timer søvn om natta klarer man seg fint (i natt sov hun over seks timer i strekk, jeg fikk sjokk da jeg våknet, fantastisk!), men man blir litt frynsete og grinete på kveldstid. Jeg trodde jeg skulle få lyst til å gå ut og være uten henne men tanken er helt absurd. Sikkert lurt å prøve en gang snart uansett. 

Nå er det ny måned, og vi skal prøve nye ting! På mandag begynte vi på barselyoga. Jeg har planer om babysang og babykino, og neste uke skal jeg møte barselgruppa mi. Jeg har fine venner som også er i permisjon som jeg kan henge med, og ellers har jeg tenkt å bli flinkere til å gå turer. Men først og fremst kose masse med mini  (hun er verdens fineste, sa jeg det? man blir seriøst forelska!), som smiler og kommuniserer som bare det, og ta det i hennes tempo.