fredag 27. mai 2011

Eurovision party 2011

Man glemmer å ta bilder når man har det gøy. En liten stemningsrapport fra årets ESC-bonanza er likevel et must. Mange fotografer gir ymse fokus, og 3/4 av bildene fra kvelden var bare en udefinerbar blur. Derav overvekten av portrettbilder og barnslig fjortisbruk av redigeringsprogram.

Stikkord fra kvelden: mango bellinis, 90's dance party, stemmeskjema, modulasjonsdramatikk, discokule, high fives og neglebiting. 

ESC2011

ESC2011

ESC2011

ESC2011

ESC2011

ESC2011

Kveldens absolutte vinner fra vår sammenlagte avstemning:





torsdag 26. mai 2011

Jeg gleder meg til...

NYC 2010
å rusle rundt i gatene uten mål og mening

NYC 2010
å være i Central Park med en bok og et pledd i timesvis.

NYC 2010
å bli litt solbrent


NYC 2010
å dra på utekonserter med fine band


NYC 2010
4th of july fireworks i Essex, sikkert ikke så ekstravagant som i NYC men sikkert ennå koseligere

NYC 2010
konserter inne med fine band


NYC 2010
Christian!

NYC 2010
pedikyr og sand

NYC 2010
søte ekorn

NYC 2010
besøk av Line og mimosas på Yaffa Cafe

NYC 2010
nye crazy spisesteder

NYC 2010
Manhattan skyline

NYC 2010
Rosemary's Greenpoint Tavern

NYC 2010
synge showtunes på Marie's Crisis

NYC 2010
lange netter med Anela

NYC 2010
lange netter med Kathleen og Kasia

...og mye, mye mer!

tirsdag 24. mai 2011

Lynet

Jess. Da har jeg altså gjort nok en ting jeg aldri noensinne trodde jeg kom til å gjøre, nemlig løpt Holmenkollstafetten. Jeg meldte meg på i et øyeblikks svakhet, en gang i februar der jeg tenkte at jeg kom til å trene kjempemasse for å komme i form og gjøre pappa stolt som en hane. Jeg har ikke løpt frivillig siden gymmen på skolen. Kanskje for å rekke bussen eller for å løpe noen i møte og klemme dem. Denne syklusen var det endelig tid for å bryte!

Selvsagt måtte jeg vente med å trene til finværet kom. Men da det kom ble jeg syk. Også var det ferie. Og man skal jo ikke løpe i ferien? Så jeg ventet til jeg kom tilbake til Oslo. Da var det plutselig så mye gøy på TV. Og så fant jeg ut at jeg bare kunne løpe 650 meter i nedoverbakke, så da var det jo ikke noe vits i å løpe på forhånd i det hele tatt. Himla greit.

Dagen kom, og jeg tenkte på alt annet enn stafetten (les: ESC, neste blogginnlegg). Fikk låne en bukse av Marie som kunne knytes i livet så jeg ikke skulle miste buksa mens jeg løp. Og så satte jeg av sted. Gåturen fra Smestad til starten på løypa mi var en km oppoverbakke og han jeg gikk sammen med gikk veldig fort, så jeg følte allerede da jeg kom fram til vekslinga mi at jeg hadde gjort en innsats.

Så stod jeg der da, ved Prix på Holmen. Og ventet, og ventet, og ventet. Så kom Tone som en pil, jeg tok pinnen og det bar avsted i et forrykende tempo. I kanskje tjue meter. Så begynte jeg å miste buksa likevel. Jeg hadde visakort og busskort i BHen og mobil i hånda som ikke holdt stafettpinnen. Måtte.holde.buksa.oppe. Og ikke glemme å løpe. Det var ganske mye mer slitsomt enn jeg hadde tenkt. Da jeg så neste veksling i det fjerne hadde mange, mange løpt forbi meg. Jeg ga alt. ALT.

Da vekslingen var vel overstått ringte jeg pappa og avga stemningsrapport. Han lata ihvertfall som om han var litt stolt. Så gikk jeg hjem, sliten og fæl. Sånn så jeg ut da jeg kom hjem:

En verdig vinner.

Dagen derpå sjekket jeg resultatet. Det var nedslående. Jeg hadde brukt hele tre minutter og tretti sekunder på å løpe 650 meter nedoverbakke, og hadde bare 40 mennesker bak meg i min klasse, av ca. 470. Jeg bestemte meg for å ta affære. Eller, ikke umiddelbart, men sånn etter å ha tenkt på det en stund.

For noen dager siden lastet jeg ned en app til iPoden som heter Get Running, from couch to 5k in 9 weeks. Så sa jeg til Marie at hun skulle få 200 kr hvis jeg ikke gikk ut for å løpe i dag. Jeg kom meg ut! Og Get Running er fantastisk genial! Det er en koselig britisk dame som motiverer meg på en ikke-masete måte, forteller meg når jeg skal gå og når jeg skal løpe og hvor lite jeg har igjen og hvor deilig det skal bli å slappe av etterpå, og det funker som bare det! Jeg gleder meg til torsdag når jeg skal løpe igjen, men jeg tror jeg skal love Marie en 200-lapp til, sånn for sikkerhets skyld.

Fra nå av lyder jeg helst navnet Lynet. Lynet Solheim.

fredag 6. mai 2011

Dagens sinnstilstand: peace out!

video
Man kan lure på om det begynner å skrante på dataferdighetene her i huset, men jeg tror det bare er fordi det er helga så ble det en litt pinlig video istedet for bilde. Whatever. God helg, nå stikker jeg til den amerikanske ambassaden!

Ps. Premie til den som greier å identifisere sangen jeg hører på!

torsdag 5. mai 2011

gammelt og godt

Det er ikke sånn at det å høre på tøffe og fine syngedamer er er noe jeg har begynt med i det siste. Jeg har lagd en Spotifyspilleliste med mine favoritthits fra midt i ungdomsskolen til slutten av videregående, typ 95-00, og man ser allerede her en tydelig trend.

Får nesten vondt i magen av å høre på all denne fine musikken, som sikkert ikke betyr så mye for andre enn som for meg, men som fortsatt er altfor fin til ikke å dele!

onsdag 4. mai 2011

Potteplanter

Dette blogginnlegget er først og fremst laget med tanke på mamma og farmor som sikkert gjerne vil se hvordan det går med plantene jeg har fått av dem.

flamingo
Masse nye skudd på Flamingoen, tror jeg talte seks blomster som holder på å vokse ut!

Flamingo
Akkurat nå er det bare tre.

Fredslilja
Fredslilja har jeg ikke arva akkurat, men det er første gang jeg får blomster på en fredslilje etter første avblomstring!


Husker aldri hva denne planten heter, men den tar jo helt av! Da jeg fikk den var det kanskje 5 blader på den...


..nå strekker den seg mot skyene.


Denna har også blitt DIGER, men den er sykt vanskelig å holde støvfri.

Føler det passende å avslutte med Five Flower Songs, om enn i feil rekkefølge, de er jo så i vinden om dagen.

Cinco de Mayo

I morgen er Cinco de Mayo! Jeg har vært i USA i Cinco de Mayo-helga tre ganger, og da har det alltid vært en form for fest, fra parade og barhopping til svære fester med masse meksikansk mat, drikke og musikk. Hadde egentlig glemt at dagen fantes, til jeg her for litt siden ble invitert til Cinco de Mayo-fest i helga på den amerikanske ambassaden i Oslo. Først trodde jeg at det var en spøk, men det viser seg at de fleste av mine Berkeley-medstudenter også har blitt invitert, så da takket jeg sammen med noen andre ja til invitasjonen. Synes det høres sprøtt ut å skulle få lov til å være på fest inne på ambassaden, hvor man ellers må stå i kø i timesvis og gjennom en masse sikkerhetsrutiner bare for å få seg et visum! Så dette blir spennende, og jeg håper jeg får lov til å ta bilder der inne!

I anledning denne festlige høytiden følte jeg et sterkt behov for en meksikanskinspirert middag! Resultatet ble en slags pilaff med masse godsaker i.

Hola!

Det ble kjempegodt! Først og fremst må du ha ris - gjerne fra i går. Jeg kokte en fullkornsris boil in bag, og lot den stå i et par timer. Så kan du jo ha oppi alt du vil ha, jeg hadde tomat, vårløk, mais, black beans (fant på grønnsaksbutikken på Helsfyr) som du skyller godt, og koriander. Jeg hadde oppi saften fra en lime og en del salt. Smaken ble supergod, det eneste som manglet var avocado og kanskje litt chili. Hadde jeg hatt poblano chili hadde jeg hatt det i! Vet noen om det er mulig å få tak i det i Oslo?

Uansett, det ble kjempegodt. Jeg lagde noen kyllingkjøttboller med tacokrydder og hvitløk til, og rømme på siden, et perfekt måltid!