Om Asperger syndrom, media og om å tenke seg om

Det er sjelden jeg blander blogg og jobb, men jeg vil gjerne få uttale meg som privatperson på akkurat dette området i dag.

Da Dagbladet for noen måneder siden la fram sin synsing om ABBs eventuelle Aspergerdiagnose, hadde de utformet et ganske omfattende liste over massedrapsmenn og terrorister som kanskje kunne ha diagnosen Asperger syndrom, blant annet Timothy McVeigh og the Unabomber. Artikkelen ble mottatt med avsky fra et samlet fagmiljø og ikke minst mennesker som selv har autismespekterdiagnoser og deres familier. Det hele endte med at Autismeforeningen klagde Dagbladet inn for PFU, hvorpå de til slutt ble felt. 

Tidligere i dag uttalte professor Ulrik Malt, som aldri har hatt noen kontakt med Breivik (i motsetning til de fire rettspsykiaterne som har jobbet med ham i månedsvis og ganske sikkert har tatt en mulig autismespekterdiagnose med i betraktningene sine), at ABB høyst sannsynlig har Asperger og Tourette syndrom. Etter å ha listet opp en rekke kriterier for autismespekterforstyrrelser som kan passe med tiltalte, er det viktig å få med at han understreker dette;

"Fordi personer som sliter med denne typen lidelser - 99,9 prosent av de som har dette - er aldri kriminelle og kommer aldri til å bli det."

Det kan virke som om de ulike fagfolkene involvert i saken prøver å finne en diagnose å "legge skylden på". Vi som jobber med mennesker med Asperger syndrom til daglig er svært opptatt av å formidle at AS kun er én del av mennesket, man har en personlighet, en familie, et miljø, ulike kroppslige forutsetninger osv, og de aller fleste kan leve velfungerende liv når det legges til rette for det. Det at et menneske med autisme kan ha manglende empati, betyr ikke at de ikke har sympati, tvert i mot har noen av de høfligste, hyggeligste og mest omtenksomme menneskene jeg kjenner diagnosen Asperger syndrom.

I dag trådte Dagbladet varsomt frem, og hadde ingen store tabloide overskrifter som gikk direkte på Asperger syndrom. NRK derimot, hadde Breivik og den angivelige diagnosen klistret opp som hovedsak i flere timer. I kveld forteller Anette Drangsholt i autismeforeningen at de har blitt nedringt av bekymrede mennesker som lurer på hva dette kommer til å bety for deres barn. I samme artikkel står dette:

"Når Aspergers omtales, får vi ofte mange henvendelser fra for eksempel skolepersonell. Mange lurer på om et barn med Aspergers kan bli farlig"

Det er mange ting som har gjort meg opprørt i dag, men sistnevnte uttalelse gjør meg matt og litt uvel. Når fagpersoner vet så lite om emnet at de kan trekke slike slutninger, tenker jeg at vi som har mye kunnskap om og erfaring med dette har en plikt til å formidle det vi vet og kan, og ikke minst forsøke å påvirke media i positiv retning.