« Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn. »
søndag 24. juli 2011
heim
Jeg lengter hjem. De siste to dagene har jeg sittet klistret til dataskjermen, kvalm, vondt i hodet, masse tårer, det er helt uvirkelig, ufattelig, grusomt, tragisk, umenneskelig, superlativene er mange og vonde og har satt seg fast en plass i ryggraden og kommer ikke til å forsvinne på en stund. Jeg vil være i Norge, både i Oslo og i Froland, jeg vil være sammen med menneskene jeg er glad i og være i landet mitt, hjemme, der jeg hører til. Er stolt av hvordan dette blir håndtert, folk har så mye omtanke, så mange fine ord, folk står sammen og er sterkere enn noensinne. Dette bildet av Jens sier så mye om alt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Huff ja, jeg vet akkurat hva du mener.
SvarSlettDet skal bli godt å være sammen igjen!
SvarSlettHar det på samme måte selv, sitter masse forran data og sett nyheter på alle medier.
SvarSlettMen jeg synes du skal fortsette å nyte turen din. Det er ikke så mye man får gjort hjemme uansett. Send en tanke i ny og ne til Norge, og heller nyt siste bit av reisen din! :D
det bildet av jens og eskil det bare
SvarSlettgjør så vondt
herregud
jeg tenker fremdeles "herregud"
det er ufattelig, fremdeles
ikke at jeg griner og skjelver og ikke at stemmen min brister bare jeg prøver å si "utøya"
men det er ufattelig, fremdeles, over 60 begravelser senere
ufattelig