onsdag 7. desember 2011

Bienvenue á Paris

Storbyåret 2011 fikk en verdig avslutning i fantastiske Paris! Av en eller grunn har jeg aldri vært der før, så til tross for tett program med mange konserter prøvde jeg å få sett så mye som mulig. Det er utfordrende å være i Frankrike, fordi språket begrenser seg til bonjour, merci og tallene 1-8, 10 og 12 (av åpenbare grunner, men værsågod gjett hvorfor..), jeg føler meg egentlig himla dum når jeg ikke forstår noenting. Kanskje fransk blir neste språket jeg skal lære meg? Følg med!

På lørdag tok vi Metroen til Chatelet og gikk rundt i Marais og kikka i butikker og i små fine gater.

Det var fullt av små fine rare veggmalerier og det ble jeg himla glad for.

Jeg så på balkonger og fine vinduer og tenkte veldig på hvem som bodde der.

Som seg hør og bør spiste vi creme brulée til dessert. Sabla godt.

På kvelden var det på med bunaden for første konsert i St. Marguerite. Kirka var iskald men Via Cantus greide å skape både lys og varme for både oss selv og publikum! Som de dydsmønstrene vi er, gikk vi og la oss klokka ti selv om det var lørdag. Det var nemlig ganske mange flere konserter på programmet.

To be continued....

4 kommentarer:

  1. Språkleksjon 1, og den kommer du til å ha det kjempemorsomt med. Crème brûlée er den ultimate franske desserten, skrevet på den ultimate måten med alle aksentene som finnes i det franske språket. Veldig mange restauranter rundt omkring i verden serverer denne, og de serverer de morsomste aksenter, plassert på de utroligste steder.
    Språkleksjon 1 altså: Crème brûlée

    SvarSlett
  2. Paris, altså!!! Du er en heldiggris! Stemningsfulle bilder! Og ja, selvsagt må du lære deg fransk, det hører med til god dannelse :-)

    SvarSlett
  3. Glemte "gjettekonkurransen".... Selvsagt er det Eurovision Song Contest aka Melodi Grand Prix som er grunnen til at du kan akkurat disse orda og talla!

    SvarSlett
  4. Det så ut som en flott tur! Jeg har alltid hatt lyst til å reise til Paris, og fikk ikke mindre lyst nå. Ett av de få ordene jeg kan på fransk er faktisk tallet ni. Jeg aner ikke hvordan det skrives - kun at det uttales nøff. Slikt gleder jo tross alt en simpel sjel!

    SvarSlett