IKs alfabet A-E

Det er bare litt over en  uke igjen av tjueåra og jeg tenkte jeg skulle lire av meg litt kvalmende livsvisdom. Jeg liker godt å organisere ting (før jeg roter det til igjen ihvertfall) så jeg prøver å gjøre det i alfabetform. Da jeg var liten hadde jeg boka Majas alfabet. På bokstavene mine var blomstene Iris og Kaprifol. Det glemmer jeg aldri. Også det bilde av marikåpa med dråpen. Jeg kommer tilbake til dette under bokstaven D.


Autisme. Den selvsagte A. Om dagen tenker jeg på autisme og Asperger syndrom minst ti timer i døgnet. Jeg har jobbet med det i over åtte år nå og jeg blir aldri lei. Så utrolig mange flotte og spennende mennesker jeg har fått møte! Så fantastisk mye inspirasjon og glede jeg opplever hver dag! Jeg gleder meg til jobb, jeg koser meg sammen med unger og kolleger og lærer masse nytt hele tida. Det er godt å ikke være det minste i tvil om hva det er jeg vil holde på med. Det kom ganske gradvis, en dag innså jeg bare at her er jeg, og her skal jeg være. Ikke gi opp hvis du ikke har funnet nisjen din ennå, det kommer garantert til å skje! Bildet er fra sommerjobben min i 2007, Extreme Sports Camp. Kuleste jeg noensinne har gjort!


Besteforeldre. Jeg fyller 30 neste uke. Jeg har fortsatt fire. Alle er blant de viktigste personene i livet mitt og jeg har et spesielt forhold til hver eneste en av dem. Så heldig jeg er! Husk å ringe besteforeldrene dine så ofte du kan. Jeg lover at de blir veldig glade. Bildet er av min tøffe, sterke og himla snille mormor.


Cantus, Via. OK, den var ganske spansk, men jeg kom ikke på noe på C, og jeg tenkte veldig lenge. Jeg har sunget i Via Cantus siden 2005. Noen ganger har jeg tatt permisjon i et semester for å hente meg litt inn igjen, men jeg kommer alltid tilbake. Det har seg nemlig slik at jeg jo egentlig ikke klarer meg uten å synge. Og fy søren så viktig det er å ha en hobby. Det spiller vel ingen rolle hva hobbyen er, om du samler på frimerker eller skyter på leirduer eller løper maraton, så lenge du føler du gjør noe verdifullt sammen med likesinnede.


Digresjoner. Det er bare å gi opp. Jeg har prøvd å la være å tenke på flere ting om gangen, men det er umulig. Jeg kommer stadig på noe viktig mens jeg snakker om noe annet og er nødt til å fortelle det med én gang, noe som til tider kan gjøre meg til en ganske utfordrende samtalepartner. Det er nok bare å akseptere at noen ting er umulig å gjøre noe med. Bildet er fra en tid hvor jeg nok med enkle grep kunne tatt oksen ved hornene og øvd mer på å konsentrere meg. Jeg glemte det visst.


Engelsk. Jeg digger språk og har et godt øre for det. Dessverre er jeg ganske lat og udisiplinert, noe som har resultert i at selv om jeg har lært meg himla bra engelsk og er over gjennomsnittlig interessert i norsk rettskriving, kan jeg såvidt stotre fram et par setninger på tysk. Det er ikke uttalen det er noe i veien med, jeg orka bare ikke å lære meg alle kasus og ord og vendinger. Da måtte jeg jo pugge. Jeg hater å pugge. Jeg føler jeg gjør litt opp for mine manglende fremmedspråkferdigheter ved å ha engelsk mellomfag og å snakke som en innfødt amerikaner. Likevel, hvis du har muligheten til å lære deg flere enn ett fremmedspråk så KJØR PÅ! Før jeg er 40 skal jeg snakke flytende tysk! Hvis jeg gidder.



Stay tuned for F-J!