Klokka

Takket være én stk handy bror med drill er drømmeklokka endelig på plass. Jeg fant den på en liten bruktbutikk inne på Brick Lane-markedet en varm oktoberdag. Den ropte på meg, og jeg klarte ikke å motstå. Dama pakka den inn i all bobleplasten hun kunne finne og sa lykke til på ferden, og så gikk jeg og knuget den inntil meg i timesvis og prøvde å unngå å stikke ned forbipasserende. 

Den måtte demonteres før hjemreisen med Ryanair, og sorgen var stor da jeg innså at en av vingene lå igjen i London. Ragnhild sendte den i posten asap og da skulle jo alt vært klart, men da plassen var klar fant jeg ut at bak hedersplassen var en himla brannmur. Men nå er ventetiden over, skruen står i veggen og klokka henger der og tikker så høyt som bare en klokke fra the Atomic Era kan klikke. Sukk. 

For dere som har vært hjemme hos meg, kan jeg informere om at den henger over TVen, innenfor døra ved siden av bokhyllene. Det er bare å komme og se!