Ny start

Her er jeg igjen! Med bare fem innlegg i fjor trodde de fleste (inkludert meg selv) at bloggen var en saga blott. Men nå er jeg i mammaperm igjen (med samme unge altså, jeg skal være hjemme til barnehagestart i august - stor stas!) og med det følger visse ambisjoner, som å holde det rent, bake brød, planlegge måltidene mine på forhånd og ikke minst blogge. Måtte det vare. Jeg begynner med noen bilder fra de siste månedene i fjor.

Foreldrene til Geir har kjøpt seg hytte på fjellet, og vi besøkte den for første gang i slutten av oktober. Etter det har det blitt to turer til, blant annet i nyttårshelga, veldig fint.

Vi hadde et lite fotoshoot i fjellheimen hvor vi tok bilder til julekort, kalender, forstørrelser osv. av en svært fotogen liten modell i nydelig strikkesett fra bestemor.

Andreas fylte ett år 30. november, og dagen ble feiret både i Froland og hos oss i Oslo, med koselige gjester og topp stemning. 

Hedersgjesten fikk spise kake med begge hendene og hadde på seg kjolen jeg hadde på mitt ettårsbilde.

Jeg har jobbet siden august, og Geirs pappapermisjon var ferdig 4. desember. De to siste ukene før jul bodde mamma hos oss og var sammen med Andrea. Da ble det selvsagt pepperkakebaking.

Andrea koste seg med deigen og formene, neste år blir det kanskje bakt ei lita kake eller to også!

Denne jula feiret vi hjemme på Solheim, Andrea var i sitt ess og koste seg med besteforeldre og onkler og oldeforeldre og grandtanter og onkler og kusiner osv osv. 

Hun er kjempeinteressert i å spille musikkinstrumenter og å høre på musikk, det fryder en musikkmammas hjerte!

 3. juledag kom snøen til Solheim!

Andrea fikk sitte i skikkelig snø for første gang, ikke det gøyeste hun hadde vært med på, men det kom seg i løpet av romjula!

Jeg har ingen ambisjoner om å klare å blogge på ukentlig basis framover, men jeg skal ihvertfall slå fjorårets rekord og prøve å holde dere litt oppdatert utover våren. Godt nytt år alle sammen!

Sommerferie, del 1

Etter søtten dager på utenlandsk jord, var det godt å komme hjem igjen. Det er hektisk på en helt annen måte å være på ferie med baby, men det har gått over all forventning. Andrea har vært en eksemplarisk reiseunge, noe som passer oss utmerket! Den første uka var vi sammen med Geirs foreldre i Wien, hvor svigerfar jobber på ambassaden. Vi begynner å bli ganske godt kjent i Wien, og har besøkt de fleste hovedattraksjonene, så det ble en rolig tur med mye barnevogngåing og det meste så vi fra utsiden denne gangen. En dag Andrea sovna utenfor et museum fikk vi oss et museumsbesøk. Det ble mange is og hastige lunsjer, litt shopping, og om kveldene når babyen sov var jeg og Geir ute på date opp til flere kvelder, fantastisk! Etter en uke kom mamma og pappa, og da ble det en del skikkelig sightseeing. Mens de var i Schönbrunn besøkte vi dyreparken. Andrea fikk litt kontakt med ei ku. Jeg har endelig begynt å bruke kameraet ordentlig igjen. De fleste bildene jeg har tatt på turen er selvsagt av mini, men har fått fotografert litt utenom også, om enn noe mer uinspirert enn vanlig.





























Etter ti dager i Wien kjørte vi av sted mot Italia, det får dere se seinere. I dag reiser vi sørover til hytta på Kaldvell, krysser fingerene for litt ordentlig badevær. Fortsatt god sommer folkens!



Forøvrig: Noe har skjedd med Flickr siden sist, og jeg har plutselig fått sånne irriterende rammer som jeg ikke klarer å få vekk. Noen som aner hvordan man kan unngå dem? Evt. andre steder jeg kan laste opp og dele bilder like kjapt og enkelt?

Våren

Plutselig var våren forbi. Dagene går i ett når man er i permisjon, det skjer så mye og så lite på samme tid, men hvor i huleste blir tida av? Det er under to måneder til jeg skal begynne å jobbe igjen, og jeg begynner å forberede meg mentalt. Men før det venter en lang, fin sommer, Andreas første. Hun er så blid, så pratsom, hun roterer og ruller seg rundt, hun følger med, hun spiser allverdens med frukt og grønt og er så nysgjerrig, så sosial og så himla himla fin. 

Vi våkner mellom 04 og 05 hver morgen, og det er så tungt, men hun er så glad for å se oss så det er jo ikke så farlig å stå opp så tidlig likevel så lenge man får seg en kaffekopp eller tre og legger seg tidlig nok om kvelden. Vi har bestemt oss for å ikke legge ut så mange bilder av henne på internett, men mobil og kamera er hovedsakelig fulle av bilder av henne likevel, så det blir ikke allverdens å legge ut, her er i hvert fall noe av det vi har bedrevet i det siste. 

Rundt påsketider var vi på en liten hyttetur på Skeikampen, og et par turer til Froland.

Jeg trilla rundt i Oslo i timesvis hver dag og så opp opp opp.

Vi spiste diverse greier med spisepinner.

17. mai feira vi i Oslo. Litt kaldt.

Vi var i Froland igjen og fiska og gikk turer.

Jeg og Andrea slang mye i Osloparker, spesielt den botaniske.

Andrea ble seks måneder gammel og vi hadde et lite selskap.

På fredag drar vi av gårde på sommerferie i tre uker. Andreas første utenlandsreise og vår første flytur med baby. Mye spennende i vente, jeg skal prøve å ta en del bloggvennlige bilder, men følg meg gjerne på instagram, @ingerkristine.

Et himla liv

Som tida flyr! Andrea har blitt 16 uker gammel, jeg føler hun nettopp kom og samtidig at vi har hatt henne bestandig. Ser på bilder fra den første tida og skjønner nesten ikke at hun har vært så liten! Hun prater i vei og smiler som en sol, holder hodet sitt helt selv, tar etter leker, hermer etter oss og har blitt skikkelig lang, mer liten jente, mindre nyfødt. Jeg har knapt hatt dataen på de siste månedene og bloggen er blitt skikkelig forsømt, men her er i alle fall noen høydepunkt fra den siste tida!


Den 01. februar hadde vi barnedåp i Kampen kirke, stor suksess. Andrea er en liten tøffing, bare så det er sagt.


Geir og jeg var på vår første uten baby-date med tapas og et glass vin på selveste Valentines day, litt skummelt men veldig fint. Hjemme lagde jeg to typer salsa.


Vi har gått langt og lenger enn langt, både i Oslo og da vi var en tur hjemme i Froland.


Det blir mye kreativ fotografering når man ikke har så lyst til å vise fjeset til ungen sin så ofte på internettet.


I leiligheten har vi fått nye fine spisestuestoler og et par stringhyller, endelig!


Og så kom våren. Nevnte jeg at tida flyr?

Barseljanuar

Den siste måneden har den nye virkeligheten begynt å falle på plass, livet med baby virker mer normalt (hvordan var livet før hun kom? husker ikke!) og jeg begynner å føle meg litt mer som meg selv igjen. Tåken har lettet litt og ting virker klarere og enklere. 

Det viser seg at det å være i permisjon er annerledes enn jeg hadde forestilt meg, både mer og mindre stressende. Hvor mange timer av dagen som går med på amming for eksempel, hadde jeg ikke reflektert noe særlig over. Eller at hun må skiftes på minimum ti ganger i døgnet. Det er bare å gi seg hen. I begynnelsen ville jeg knapt legge henne fra meg, men jeg har blitt flinkere til å legge henne i vugga og gå på do eller lage meg noe mat. Termokopp til kaffen er et must! 

Hvis vi kommer oss ut før Geir kommer hjem fra jobb føler jeg det som en personlig seier.

Jeg har blitt en kløpper på å sminke meg med én hånd mens jeg ammer. Man blir litt lei av Gossip Girl etter fire sesonger på rappen. Det er ok hvis vi ikke kommer oss ut hver dag, jeg lærer å slutte å stresse og la babyen styre. 

Så lenge man får et par bolker med to-tre timer søvn om natta klarer man seg fint (i natt sov hun over seks timer i strekk, jeg fikk sjokk da jeg våknet, fantastisk!), men man blir litt frynsete og grinete på kveldstid. Jeg trodde jeg skulle få lyst til å gå ut og være uten henne men tanken er helt absurd. Sikkert lurt å prøve en gang snart uansett. 

Nå er det ny måned, og vi skal prøve nye ting! På mandag begynte vi på barselyoga. Jeg har planer om babysang og babykino, og neste uke skal jeg møte barselgruppa mi. Jeg har fine venner som også er i permisjon som jeg kan henge med, og ellers har jeg tenkt å bli flinkere til å gå turer. Men først og fremst kose masse med mini  (hun er verdens fineste, sa jeg det? man blir seriøst forelska!), som smiler og kommuniserer som bare det, og ta det i hennes tempo. 

Det nye livet

November begynte altså med gråvær og timesvis på sofaen med bøker og bekkenløsning. Jeg så for meg tidenes lengste ventemåned, men tida gikk heldigvis ikke så seint som jeg hadde fryktet.

Jeg bakte brød og andre ting, og var en tur på Kanskje kommer kongen for å øve meg til mammaperm.

Vi fikk endelig kjøpt oss tripptrappstol og 27. november hadde jeg min siste arbeidsdag før permisjonen min. Så for meg minst tre lange immobile uker på sofaen, lite visste jeg...

...for tidlig om morgenen på første søndag i advent gikk vannet mitt, og kl. 14.47 den 30.11. var plutselig Andrea ute, 19 dager før termin! En helt vanvittig opplevelse, dagene som fulgte ble tilbragt på barselhotellet på Ullevål hvor vi fikk en god og rolig start på det nye livet.

På torsdag kom vi hjem til leiligheten hvor vi falt godt til ro blant masse fine blomster.

Vi dro på hyppige trilleturer til helsestasjonen for å veie mini (som spiser og legger på seg som en helt)! Hjemme tok vi livet med ro og prøvde å få drukket en hel varm kaffekopp innimellom.

Dagene mine består av 90% amming og kos, til tider strevsomt, men hovedsakelig en sabla koselig fulltidsjobb!


Vi hadde storinnrykk fra Sørlandet midt i desember - mormor, morfar, oldemor og onkel kom på besøk, stor stas!


Geir var bare på jobb en ukes tid før vi hadde juleferie igjen, men jeg fikk øvd meg et par dager på å være alene i permisjon. Vi trillet til byen i snøværet for å kjøpe julekjole til Andrea.


Begynnelsen av jula feiret vi i Oslo sammen med bestemor, bestefar og oldemor. En rolig og koselig og annerledes jul med en fin liten frøken i fokus.


I romjula dro vi til Froland og Andrea fikk hilse på resten av storfamilien, mormor og morfar slåss om å holde henne, og vi fikk sove litt ekstra lenge om morgenen.


Nyttårsaften ble feiret i rolige former på Solheim, Andrea sov seg inn i det nye året. Nå gleder vi oss vanvittig mye til året som kommer og alt det spennende det kommer til å bringe med seg!