Ny start

Her er jeg igjen! Med bare fem innlegg i fjor trodde de fleste (inkludert meg selv) at bloggen var en saga blott. Men nå er jeg i mammaperm igjen (med samme unge altså, jeg skal være hjemme til barnehagestart i august - stor stas!) og med det følger visse ambisjoner, som å holde det rent, bake brød, planlegge måltidene mine på forhånd og ikke minst blogge. Måtte det vare. Jeg begynner med noen bilder fra de siste månedene i fjor.

Foreldrene til Geir har kjøpt seg hytte på fjellet, og vi besøkte den for første gang i slutten av oktober. Etter det har det blitt to turer til, blant annet i nyttårshelga, veldig fint.

Vi hadde et lite fotoshoot i fjellheimen hvor vi tok bilder til julekort, kalender, forstørrelser osv. av en svært fotogen liten modell i nydelig strikkesett fra bestemor.

Andreas fylte ett år 30. november, og dagen ble feiret både i Froland og hos oss i Oslo, med koselige gjester og topp stemning. 

Hedersgjesten fikk spise kake med begge hendene og hadde på seg kjolen jeg hadde på mitt ettårsbilde.

Jeg har jobbet siden august, og Geirs pappapermisjon var ferdig 4. desember. De to siste ukene før jul bodde mamma hos oss og var sammen med Andrea. Da ble det selvsagt pepperkakebaking.

Andrea koste seg med deigen og formene, neste år blir det kanskje bakt ei lita kake eller to også!

Denne jula feiret vi hjemme på Solheim, Andrea var i sitt ess og koste seg med besteforeldre og onkler og oldeforeldre og grandtanter og onkler og kusiner osv osv. 

Hun er kjempeinteressert i å spille musikkinstrumenter og å høre på musikk, det fryder en musikkmammas hjerte!

 3. juledag kom snøen til Solheim!

Andrea fikk sitte i skikkelig snø for første gang, ikke det gøyeste hun hadde vært med på, men det kom seg i løpet av romjula!

Jeg har ingen ambisjoner om å klare å blogge på ukentlig basis framover, men jeg skal ihvertfall slå fjorårets rekord og prøve å holde dere litt oppdatert utover våren. Godt nytt år alle sammen!

Våren

Plutselig var våren forbi. Dagene går i ett når man er i permisjon, det skjer så mye og så lite på samme tid, men hvor i huleste blir tida av? Det er under to måneder til jeg skal begynne å jobbe igjen, og jeg begynner å forberede meg mentalt. Men før det venter en lang, fin sommer, Andreas første. Hun er så blid, så pratsom, hun roterer og ruller seg rundt, hun følger med, hun spiser allverdens med frukt og grønt og er så nysgjerrig, så sosial og så himla himla fin. 

Vi våkner mellom 04 og 05 hver morgen, og det er så tungt, men hun er så glad for å se oss så det er jo ikke så farlig å stå opp så tidlig likevel så lenge man får seg en kaffekopp eller tre og legger seg tidlig nok om kvelden. Vi har bestemt oss for å ikke legge ut så mange bilder av henne på internett, men mobil og kamera er hovedsakelig fulle av bilder av henne likevel, så det blir ikke allverdens å legge ut, her er i hvert fall noe av det vi har bedrevet i det siste. 

Rundt påsketider var vi på en liten hyttetur på Skeikampen, og et par turer til Froland.

Jeg trilla rundt i Oslo i timesvis hver dag og så opp opp opp.

Vi spiste diverse greier med spisepinner.

17. mai feira vi i Oslo. Litt kaldt.

Vi var i Froland igjen og fiska og gikk turer.

Jeg og Andrea slang mye i Osloparker, spesielt den botaniske.

Andrea ble seks måneder gammel og vi hadde et lite selskap.

På fredag drar vi av gårde på sommerferie i tre uker. Andreas første utenlandsreise og vår første flytur med baby. Mye spennende i vente, jeg skal prøve å ta en del bloggvennlige bilder, men følg meg gjerne på instagram, @ingerkristine.

Det nye livet

November begynte altså med gråvær og timesvis på sofaen med bøker og bekkenløsning. Jeg så for meg tidenes lengste ventemåned, men tida gikk heldigvis ikke så seint som jeg hadde fryktet.

Jeg bakte brød og andre ting, og var en tur på Kanskje kommer kongen for å øve meg til mammaperm.

Vi fikk endelig kjøpt oss tripptrappstol og 27. november hadde jeg min siste arbeidsdag før permisjonen min. Så for meg minst tre lange immobile uker på sofaen, lite visste jeg...

...for tidlig om morgenen på første søndag i advent gikk vannet mitt, og kl. 14.47 den 30.11. var plutselig Andrea ute, 19 dager før termin! En helt vanvittig opplevelse, dagene som fulgte ble tilbragt på barselhotellet på Ullevål hvor vi fikk en god og rolig start på det nye livet.

På torsdag kom vi hjem til leiligheten hvor vi falt godt til ro blant masse fine blomster.

Vi dro på hyppige trilleturer til helsestasjonen for å veie mini (som spiser og legger på seg som en helt)! Hjemme tok vi livet med ro og prøvde å få drukket en hel varm kaffekopp innimellom.

Dagene mine består av 90% amming og kos, til tider strevsomt, men hovedsakelig en sabla koselig fulltidsjobb!


Vi hadde storinnrykk fra Sørlandet midt i desember - mormor, morfar, oldemor og onkel kom på besøk, stor stas!


Geir var bare på jobb en ukes tid før vi hadde juleferie igjen, men jeg fikk øvd meg et par dager på å være alene i permisjon. Vi trillet til byen i snøværet for å kjøpe julekjole til Andrea.


Begynnelsen av jula feiret vi i Oslo sammen med bestemor, bestefar og oldemor. En rolig og koselig og annerledes jul med en fin liten frøken i fokus.


I romjula dro vi til Froland og Andrea fikk hilse på resten av storfamilien, mormor og morfar slåss om å holde henne, og vi fikk sove litt ekstra lenge om morgenen.


Nyttårsaften ble feiret i rolige former på Solheim, Andrea sov seg inn i det nye året. Nå gleder vi oss vanvittig mye til året som kommer og alt det spennende det kommer til å bringe med seg! 

Høsten

I høst har jeg børstet av gamle gjærbakstferdigheter, har nemlig veldig lyst til å bli en mor som kan bake. Så jeg har hatt ymse bakeprosjekter på gang, det første var kanelsnurrer, stor suksess! Og så har jeg lagd mange gode middager.


Det har vært finfin høststemning ved jobben.


Høsten er tida for gode supper. Og bakeprosjektene fortsetter, vaniljekrem er en sikker vinner!


I høstferien var vi i Froland og koste oss med fine turer og flotte folk.


Jeg er sulten hele tida, så gode frokoster har fått høy prioritet.


Forrige helg var jeg en tur i Froland igjen, fargene var fantastiske og magen var plutselig blitt kjempestor!

Sånn har vi det om dagen, hvordan er høsten deres?

17. mai-helg!

I 17. mai-helga dro vi til Froland igjen. Det var kjempefint å kjøre nedover på fredagen i strålende sol og minimalt med trafikk, Oslofolket hadde nok bestemt seg for å bli i byen.

Da vi stod opp på lørdag hadde vi en lang og nydelig frokost med masse rødt, hvitt og blått.

Tore Andreas, Geir og jeg dro og hentet mormor, og så gikk vi langt innover i skauen til Marskjennene hvor vi fiska, spiste og solte oss i timesvis (vi stod på samme side av vannet hele tida, så alle ble solbrent på høyre side!). Det var ikke mye fisk å få, men heldigvis fikk alle en hver. Det var bare et par av dem som var store nok til å spise, og de fikk mormor med seg hjem. 

Hele dagen var det strålende sol og rødt, hvitt og blått overalt.

Mamma hadde plukket konvaller og bakt deilig 17. mai-blødekage.

Farmor og farfar var jetlagged etter flere uker i USA, men formen og humøret var på topp!

Søndag gikk vi oss en tur rundt Solheimvannet, grilla pølser på bål ved hytta og fiska masse igjen. Bilturen tilbake til Oslo på kvelden gikk minst like raskt som veien bort. En fantastisk fin og rolig 17. mai-feiring!

Translation: We went to my parents' house in Froland last weekend to celebrate Norway's constitution day. We had an amazing breakfast, went fishing with my brother and grandmother, had delicious Norway cake & my other grandparents came to visit. The day after we spent outside, hiking, fishing and grilling hot dogs on an open fire. Lovely weekend!