Jeg våkner sakte men sikkert opp fra min dvaleliknende tilstand, har børstet støvet av kameraet, og kan konstatere at verden for det meste er den samme som den var for en måned siden. Om mulig har jeg blitt enda mer glad i mine nærmeste, etter lass med delte tårer, klemmer, blomster og fine ord.
I dag ble det til og med stelt istand en (nesten) provisorisk 30årsfeiring. Jeg slo på stortromma og lagde min (Jamie's) chili con carne, en stor suksess. Fulgte nesten oppskriften, men hadde mindre kanel og mer av det andre krydderet, droppa gulrøttene, varierte bønneinnholdet og slang selvsagt oppi et par buljongterninger. Som tilbehør hadde vi basmatiris, salsa og guacamole, og de nye gode tortillachipsa fra Maarud. Ay caramba! Muy caliente!
Mamma dekket et fint høstbord mens jeg hadde fotoshoot i bestestua.
Da gjestene kom ble maten fortært etter alle kunstens regler. Til dessert var det klementiner og en bløtkake som hadde fått en extreme makeover, den ble spist opp før den kunne dokumenteres. Jeg har visst fått rynker. Det kommer vel med åra.
Jeg har faktisk laget Chili (eller Agresivo Alejandro som den het på menyen) i dag jeg også, og det er så farlig godt! Jeg kjenner at jeg bør teste din og Jamies variant snart også. Alltid spennende med litt variasjon!
SvarSlettJeg er forresten glad du har børstet støvet av kameraet, for bildene dine er som vanlig flotte og innbydende!
Fortsatt riktig god helg til deg :)